I 1601 begynte sikhenes femte guru, Guru Arjan Dev ji, arbeidet med å samle tekster til én hellig skrift, Adi Granth. Adi betyr halv, og navnet illustrerer at skriften ikke ble ansett som fullstendig på det tidspunktet. I tillegg til å bruke sine egne tekster, brukte den femte guruen verk fra tidligere guruer og helgener fra andre trosretninger. Det var den tiende guruen, Guru Gobind Singh ji, som fortsatte arbeidet til den femte guruen. Han inkluderte tekster av den niende guruen og fullførte arbeidet i 1705.
Nær slutten av sitt liv erklærte Guru Gobind Singh ji at sikhenes neste og siste guru skulle være den hellige skriften Adi Granth, som da fikk sitt endelige navn, Sri Guru Granth Sahib ji.
Sri Guru Granth Sahib ji blir behandlet som en levende guru av sikhene, og regnes som den øverste åndelige autoritet. Sri og ji er termer som brukes på punjabi for å vie noe(n) respekt. Skriften er også unik blant verdens skrifter. Dette i form av å inneholde verk fra andre enn sikher og mennesker fra andre trosretninger.
Betydning i livet
I samtlige gurdwaraer og hjemme hos flere sikher, blir Sri Guru Granth Sahib ji lest hver dag. En sikh seremoni blir først ansett som komplett om den er utført i Sri Guru Granth Sahib jis nærvær. På daglig basis mottar sikher et budskap/en ordre som er en tilfeldig hymne fra skriften. Budskapet/ordren er den første hymnen som står på venstresiden når skriften åpnes på en tilfeldig side. Når man avslutter en seremoni, etter den stående bønnen, ardas åpnes også skriften på en tilfeldig side og man leser opp budskapet/ordren.
Ved spesielle anledninger, blir Sri Granth Sahib ji resitert kontinuerlig fra begynnelse til slutt av en rekke lesere. Denne seremonien kalles akhand path, og tar som regel 48 timer å fullføre. Seremonien blir gjerne utført ved spesielle anledninger. Eksempelvis ved feiring av høytid, fødsel, bryllup, kjøp av nytt hus etc. Andre velger å lese litt av gangen og bruker dermed flere måneder eller år på å fullføre gjennomlesingen. Denne riten kalles sehaj path.
Sri Guru Granth Sahib ji blir ansett som permanent og en uforanderlig guide for alle sikher. Guru Arjan Dev ji foretrakk en martyrdød fremfor å gjøre endringer i hymnene, som datidens keiser Jahangir krevde.