Hovedbudskapet i Sri Guru Granth Sahib ji er frelsen og hvordan man kan bli frelst gjennom meditasjon på det guddommelige Navnet. Skriften har et universelt budskap, som ikke begrenser seg til sikher. Innholdet veileder mennesket (sjelen) mot et optimalt liv. Sikhismen avviser avgudsdyrkelse. Sri Guru Granth Sahib ji blir derfor ikke dyrket som et idol i seg selv. Det er tvert imot kunnskapen og innholdet som blir ansett som hellig. Når sikher bøyer seg for skriften er det i realiteten kunnskapen man bøyer seg for. Sri Guru Granth Sahib ji er en samling av hymner og dikt som forkynner Gud, ikke riter eller ritualer.
Tekstene understreker meditasjon på Guds navn, og at frelse kan oppnås ved hjelp av vedvarende og disiplinert meditasjon. De fleste av hymnene er adressert til Gud og beskriver ofte disippelens tilstand: ambisjoner og lengsel, smerte i separasjon og lengsel etter å være med Gud. Det er ingen mytologiske fortellinger, selv om guruene bruker bilder av familieforhold for å beskrive foreningen mellom Gud og mennesket. Tekstene bygger på samspillet av begjær, sinne, grådighet, tilknytning og hovmod oppå menneskets egoistiske adferd og tankeprosesser som skaper ubalanse og smerte i livet.
Noen sentrale budskap i Sri Guru Granth Sahib ji
likeverd/kjærlighet
I tekstene understrekes likeverd ved å fremheve at alle er like i Guds øyne og at Gud finnes i alle vesener. Kjærlighet har en sentral rolle i denne konteksten; for å bli ett med Gud må man elske alt Gud har skapt, og på denne måten vil man kunne oppnå frelse. Å vise kjærlighet til andre ved å gi dem lik verdighet, like rettigheter og hjelpe i form av frivillig arbeid (seva), legges det stor vekt på i Sri Guru Granth Sahib ji. Å hjelpe de som trenger det i samfunnet blir ansett som å tjene Gud.
religionsfrihet
Et viktig budskap i sikhenes hellige skrift er å vise respekt og toleranse for andre religioner, og det andre mennesker tror på. Sikhene tror at alle religioner er veier til det samme ene målet.
aksept
Et sentralt budskap i Sri Guru Granth Sahib ji er å leve etter Guds vilje, hukam. Det å møte sitasjoner som utfolder seg i livet med optimisme, aksept og tillegge Guds vilje stor verdi, blir ansett å være drivere som skaper emosjonell balanse i livet.